Biologisk oksygenforbruk
BOF (Biologisk Oksygenforbruk) er et mål på hvor mye oksygen mikroorganismer bruker for å bryte ned organisk materiale i vann over en bestemt tidsperiode.
Det er en viktig indikator på vannets biologiske forurensning og brukes i både miljøovervåking og prosesskontroll.
BOF viser hvor mye biologisk nedbrytbart organisk stoff som finnes i vannet. Det inkluderer:
Matrester, fett og proteiner
Organisk avfall fra husholdning og industri
Avrenning fra jordbruk og natur
BOF gir et bilde av hvor stor belastning vannet utgjør for et resipient (elv, innsjø, fjord) eller et renseanlegg.
Resultatet oppgis i mg O₂/L – hvor mye oksygen som forbrukes per liter vann.
Miljøovervåking: Høye BOF-verdier kan føre til oksygenmangel i vassdrag og skade fisk og bunndyr.
Prosesskontroll: BOF brukes til å beregne belastning på biologiske renseprosesser.
Utslippsrapportering: BOF er en standardparameter i utslippssøknader og miljørapporter.
Sammenligning med KOF: BOF viser biologisk nedbrytbarhet, mens KOF viser total oksidasjonspotensial.
BOF5 skal rapporteres ved utslipp fra kommunale og industrielle renseanlegg.
Typiske grenseverdier:
<25 mg O₂/L for sekundærrenset avløpsvann
Strengere krav i følsomme områder
BOF brukes også i klassifisering av vannforekomster og vurdering av økologisk tilstand.
BOF er en sentral parameter i vannbehandling – både som miljøindikator og som verktøy for prosessoptimalisering.
Riktig måling og tolkning gir bedre renseeffekt, lavere utslipp og tryggere vannmiljøer.