Kjemisk oksygenforbruk (KOF) er et mål på hvor mye oksygen som kreves for å oksidere organisk og uorganisk materiale i vann ved hjelp av et kjemisk oksidasjonsmiddel.

Det er en viktig indikator på vannets forurensningsgrad og brukes både i overvåking av avløpsvann, prosessvann og naturlige vannforekomster.

KOF gir et estimat på:

• Organisk stoff (f.eks. fett, proteiner, karbohydrater)

• Enkelte uorganiske forbindelser (f.eks. jern(II), ammonium)

• Ikke-biologisk nedbrytbare stoffer som kan belaste miljøet

KOF måler potensialet for oksygenforbruk, ikke nødvendigvis biologisk nedbrytbarhet – derfor er det ofte høyere enn BOF (Biologisk Oksygenforbruk).

KOF brukes til å:

• Vurdere forurensningsgrad i avløpsvann, industriutslipp og overvåkingsprogrammer

• Dimensjonere renseanlegg og beregne belastning på biologiske prosesser

• Sammenligne vannkvalitet over tid og mellom lokaliteter

• Overvåke effektiviteten av kjemisk og biologisk rensing

• Beregne utslippskostnader og rapportere til myndigheter

Høye KOF-verdier indikerer stor mengde oksygenkrevende stoffer, som kan føre til oksygenmangel i resipienter og skade vannlevende organismer.

Ifølge Miljødirektoratet og vannforskriften:

• KOF må rapporteres ved utslipp fra renseanlegg og industri.

• Typiske grenseverdier for kommunale avløpsanlegg:

  • <125 mg O₂/L for utløpsvann fra sekundærrensing

  • <75 mg O₂/L ved tertiærrensing

• KOF brukes også i klassifisering av vannforekomster (god/moderat/dårlig tilstand)

KOF er en robust og viktig parameter i vannbehandling – både som miljøindikator og som styringsverktøy. Riktig måling og tolkning gir bedre prosesskontroll, lavere utslipp og tryggere vannmiljøer.