Konduktivitet, eller elektrisk ledningsevne, er et mål på vannets evne til å lede elektrisk strøm.

Denne evnen avhenger av mengden oppløste uorganiske stoffer i vannet – spesielt ioner med positiv eller negativ ladning, som natrium, klorid, kalsium og sulfat.

 

Bruksområder i vannbehandling:

Konduktivitetsmålinger gir viktig informasjon om vannkvaliteten og brukes til:

• Overvåking av oppløste ioner: Høy konduktivitet indikerer høyt innhold av salter og mineraler, mens lav konduktivitet tyder på rent eller deionisert vann.

• Kontroll av renseprosesser: Målingene hjelper med å styre kjemikaliedosering og identifisere forurensninger.

• Vurdering av vannets renhet: Spesielt viktig i prosesser som krever ultrarent vann, som farmasøytisk produksjon eller elektronikkindustri.

• Deteksjon av lekkasjer eller inntrengning: Endringer i konduktivitet kan avsløre uønsket innblanding i vannsystemet.

I mange industrier, inkludert vannbehandling, brukes konduktivitet som en indirekte måling av TDS (Total Dissolved Solids) – altså den totale mengden oppløste faste stoffer. TDS beregnes ved å multiplisere konduktiviteten med en faktor, og uttrykkes i ppm (parts per million).

"Konduktivitetsmålinger er nyttige for å indikere mengden oppløste ioner i en vannprøve og kan fungere som et mål på vannkvalitet."

Viktige applikasjoner

Lavnivå konduktivitetsmålinger er avgjørende for drift og overvåking av:

• Deioniseringssystemer

• Omvendt osmose-membraner

• Ionbytteanlegg

• Varmvekslere

Disse systemene krever kontinuerlig overvåking for å sikre høy vannkvalitet og forhindre skade eller ineffektiv drift.