Ozon (O₃) er et sterkt oksidasjonsmiddel som brukes i vannbehandling for å fjerne farge, lukt, smak og mikroorganismer.

Når ozon tilføres vann, løses det som oppløst ozon, og virker direkte på organiske og uorganiske forbindelser.

Teknologien er spesielt effektiv ved behandling av overflatevann med høyt innhold av naturlig organisk materiale (NOM).

Oppløst ozon er ozonmolekyler som er fysisk løst i vann, vanligvis ved hjelp av en ozongenerator og en kontaktreaktor.

Ozonet reagerer raskt med:

• Humusstoffer og fargegivende forbindelser

• Virus, bakterier og parasitter

• Jern, mangan og svovelholdige forbindelser

• Mikropollutanter som legemiddelrester og pesticider

Ozon bryter ned komplekse organiske molekyler til mindre, mer biologisk nedbrytbare komponenter.

Oppløst ozon måles typisk i mg/L.

Bruksområder

• Drikkevann: Fjerning av farge, lukt og mikroorganismer

• Akvakultur: Desinfeksjon av inntaksvann og biofilterforbedring

• Industri: Behandling av prosessvann og avløp med høyt organisk innhold

• OBF-anlegg (ozon-biofiltrering): 

Sikkerhet og kontroll

Ozon er giftig som gass og må håndteres med forsiktighet. I vann er det mer stabilt, men kan fortsatt gi uønskede effekter ved overdosering:

• Økt bakterievekst etter oksidativ behandling hvis biofiltrering mangler

• Korrosjon på metalliske komponenter

• Potensielt dannelse av bromat ved høyt brominnhold i vann

God lufting, verneutstyr og alarm ved ozongassutslipp er nødvendig ved drift av ozonanlegg.

Oppløst ozon gir kraftig og miljøvennlig vannbehandling – men krever presis dosering og god prosesskontroll.

Kombinert med biofiltrering gir det en robust løsning for moderne vannverk.